Det finnes dem som aldri ville finne på å sette sin fot på østkanten, især ikke på Tøyen. Jeg er ikke en av dem.
Tvert imot er jeg strålende fornøyd med min nye residens. Jeg bor naturligvis på Nedre Kampen og ikke Tøyen (eller den rette siden av Kjølberggata, om du vil) ifølge eiendomsmegleren som solgte meg leiligheten min. For min del er det ikke så vesentlig hvilken side av Kjølberggata jeg befinner meg på. Det viktige er at jeg har et stort vindu ut mot gata, som gir meg full oversikt derfor hver gang politiet rykker ut.
Jeg har nemlig ikke fått rigga opp min 20 tommer store TV enda.
Derfor har jeg i stedet plassert den fine dagsenga mi, laget av min oldefar, ved vinduet. Med nakken godt støttet opp av fancy, dyre designerputer (denne detaljen er med til ære for vestkantfolket som tror vi østkantmennesker kun handler på IKEA og Nille), en kopp te i karmen, Ralph ved beina mine og Mac-en på fanget, tilbringer jeg kveldene med å følge oslopolitiets twitteraktivitet, samtidig som jeg spaner etter blålys.
Med tanke på rapporter om skyting på Tøyen flere helger på rad, tør jeg påstå at det er en spennende hobby. Torsdag var det endog full utrykning tvers over gata. Tre brannbiler, to ambulanser og flere politibiler var på stedet på grunn av mistanke om brann. Riktignok viste det seg å være falsk alarm (zalo på varm kokeplate, meldte @oslopolitiops), men det var spennende så lenge det varte.
Fredag kveld har jeg observert fire politibiler rykke ut, og melder følgende på Twitter:
“Politiet rykket ut til området Kolstadgata 7; melding om skudd avfyrt. Trolig avfyrt skudd, men gjerningsmenn forlatt stedet før vi kom fram”.
Hvem trenger Skavlan da?